Fødselen av knøttliten

16.04.15
Klokken 00.30 satte vi oss i bilen og kjørte i 1 time til sykehuset.
Kom frem og fikk tatt blodprøver og Uvi prøve,  ingen utslag på sticks!  Noe som er normalt hos meg selv om det skulle være noe.
Jm konstaterte sammentrekninger men ingen ctg eller undersøkelse i fare for å trigge på meg en tidlig fødsel.  Fikk bricanyl og en seng klokken 03.00,  5 minutter etterpå var jeg full av skjelvinger og sammentrekningene stoppet ! 
Mannen reiste hjem for å sove og jeg skulle slappe av til klokken 9,når ultralyd var bestilt for å se om livmorhalsen var blitt påvirket.

Våknet klokken 06.50 av at jeg fikk en kraftig rie som ikke slapp taket,  gikk på do  men måtte nesten krype tilbake i senga for å ringe på!
En pleier kom inn og sa hun skulle si i fra til jm at jeg skulle få noe for å stoppe sammentrekningene, idet hun lukket igjen døra klokken 07.05 så gikk vannet!  Det var ikke lite..
Innen 5 min var det gynekolog, pleier, jordmor, ultralydundersøkelse, veneflon , drypp, sprøyter, tabelett , undersøkelser, informasjon, telefonsamtale med mannen min  og ikke minst den evigvarende rien ( den som kom klokken syv og varte enda ) !
Klokken 08 kom jm og fortalte at det var revidert luftambulanse til meg til ca 08.15 og at ambulanse skulle komme å hente meg ca klokken 09.
Ambulansen kom litt før ni og to hyggelige ambulansearbeidere kom og hentet meg, over på båre og inn i ambulansen (følte meg som en strandet hval som desperat trengte å komme meg ut i havet i gjen, der dem løftet meg fra senga og over på båren).
Det er den vondeste bilturen jeg noen gang har opplevd...! Liggende på rygg med en intens rie og råkvalm av medisinene i 15 min..  Ikke å anbefale!

Vel fremme på flyplassen ser jeg Widerøe letter med passasjerer før jeg blir stappa ( luftambulansen er så lite fly! ) inn i flyet. 
Så kom flyturen,  greit å lette  da jeg fikk avlastet magen min i noen minutter pga vinkelen opp, men hjelpes for en lang tid den turen er! Og nedstigningen..  Mareritt for magen min! Trodde jeg skulle kaste opp gutten min,så langt oppi halsen min føltes det at han kom.

I allefall,  ca klokken 10.10 landet vi i Tromsø, klokken 10.25 var jeg vel inne på fødne der.  Rett på ultralydundersøkelse hvert 5 min og konstaterte blødning, rier og hel fostersekk..  Dem klarte ikke å finne ut hvor alt fostervann kom i fra.  Men fosteret hadde det fint  sa dem.
Fikk beskjed om at dem ville beholde han inne så lenge som mulig og satte opp ekstra rie hemmende drypp,  ny ultralyd klokken 10.45 og plutselig pakket dem bare i hopen og begynner å trille meg ut i gangen!
Spurte om det ble keisersnitt.. ja, nå! Fikk jeg  til svar.
Ringte mannen min og sa at han kom ikke til å rekke ser,  jeg ble tatt nå.

Klokken 11.08 den 16.April
Kom bitte lille Theodor til verden  med katastrofe keisersnitt i Uke 24+5..
Forløst i hel fostersekk uten noe hull  i.. Og Fullstendig morkakeløsning!