så mye at jeg blir kvalm!
Dagboken stoppet opp her, da han var 5 dager gammel.. en dag som jeg både husker veldig godt men samtidig husker jeg ikke noe. Hvordan enn det går?!
Tenker dette innlegget her blir lengre, bare litt lengre for hver gang jeg klarer å sette meg ned å tenke tilbake på Matheo sin 5 årsdag..
Dagen startet i allefall kjempebra, grei natt på lille T, stabil og rolig sa dem.
Da jeg kom ned med melken spurte dem om jeg ville ha han ut på fang, klart det :) selv om det var pappas tur ;) avtalte med mannen at han skulle ta seg av bursdagsforberedelsen og handle meg litt klær.
 |
| Bursdagsflagg for storebror <3 |
T hadde begynt å slime litt mer enn dagen før, ble litt nervøs av det og så ubehagelig for hver gang dem kom og skulle ta vekk slimet..stakkar bitte lille babyen min..<3
Jeg ble hentet og feiringen startet. Vi hadde fått låne møterommet/spiserommet på pasienthotellet slik at alle i familien kunne komme.
Etter en time tenkte vi å ta alle barna våre ned til lillebror for å ta bilde og vise frem flagget til bursdagsgutten, så der gikk vi alle 6 ned på avdelinga .
Ja.. det gikk vel bare 1-2 minutter etter vi hadde kommet inn før alarmene begynte å plinge litt, snakket rolig til barna at dette var ikke noe farlig, var bare lillebror som kanskje var litt sliten eller sulten.
Men T var tett..så da skulle den dra opp slimet, barna ble litt redde så en pleier kom og forklarte hva dem gjorde med han og at det plinget litt her og litt der når dem gjorde slik.
Men lillebror ble ikke bedre, han ble verre!
Alarmene gikk i ett,. aspirerte opp mer slim.. 1 gang , 2 ganger, 3 ganger.. metninga gikk ned og flere pleiere kom...
da tok jeg barna med meg og gikk, jeg ble kvalm,skalv og samtidig måtte jeg være rolig for barnas skyld.. Even ble igjen sammen med Theodor <3 Er det som er den uskrevne avtalen mellom meg og Even, han blir igjen når ting blir for tøft for mammaen..og jeg trekker meg litt bort.
Vi stillet oss i avdelings-gangen i første omgang, for å se om ting stabiliserte seg fort nok til at vi bare kunne gå inn igjen. men ingen kom ut til oss..
Jeg tok to av barna i hånden og begynte å gå mot døra ut av NFI , da kom Even ut og fortalte hva som skjedde og at vi skulle gå. Han skulle komme ned på hotellet når T var stabil igjen.
Lillegutt slimet så mye at dem plagde med å få frie luftveier på han. dem bare dro opp mer og mer slim som løsnet etterhvert som dem jobbet for å få det opp..
Jeg og barna kom inn til de andre, som tydelig så at noe var galt.
Prøvde å forklare meg kort og greit men jeg var så redd! Heldigvis tok det ikke lange tide før Even kom og fikk forklart hva som hadde skjedd.
Ting var blitt stabile igjen <3
Husket vi snakket sammen etter gjestene var dratt, om at vi var blitt forberedt på plutselige svingninger i helsen til Theodor og første tegn på infeksjoner... vi regnet med at dette var første nedtur og kneik vi måtte over..
Husker så godt tanken som kom da det plinget ustoppelig i alarmen
" vær så snill! ikke dø på storebrors bursdag, ikke i dag !!!! "
Etter en time tenkte vi å ta alle barna våre ned til lillebror for å ta bilde og vise frem flagget til bursdagsgutten, så der gikk vi alle 6 ned på avdelinga .
Ja.. det gikk vel bare 1-2 minutter etter vi hadde kommet inn før alarmene begynte å plinge litt, snakket rolig til barna at dette var ikke noe farlig, var bare lillebror som kanskje var litt sliten eller sulten.
Men T var tett..så da skulle den dra opp slimet, barna ble litt redde så en pleier kom og forklarte hva dem gjorde med han og at det plinget litt her og litt der når dem gjorde slik.
Men lillebror ble ikke bedre, han ble verre!
Alarmene gikk i ett,. aspirerte opp mer slim.. 1 gang , 2 ganger, 3 ganger.. metninga gikk ned og flere pleiere kom...
da tok jeg barna med meg og gikk, jeg ble kvalm,skalv og samtidig måtte jeg være rolig for barnas skyld.. Even ble igjen sammen med Theodor <3 Er det som er den uskrevne avtalen mellom meg og Even, han blir igjen når ting blir for tøft for mammaen..og jeg trekker meg litt bort.
Vi stillet oss i avdelings-gangen i første omgang, for å se om ting stabiliserte seg fort nok til at vi bare kunne gå inn igjen. men ingen kom ut til oss..
Jeg tok to av barna i hånden og begynte å gå mot døra ut av NFI , da kom Even ut og fortalte hva som skjedde og at vi skulle gå. Han skulle komme ned på hotellet når T var stabil igjen.
Lillegutt slimet så mye at dem plagde med å få frie luftveier på han. dem bare dro opp mer og mer slim som løsnet etterhvert som dem jobbet for å få det opp..
Jeg og barna kom inn til de andre, som tydelig så at noe var galt.
Prøvde å forklare meg kort og greit men jeg var så redd! Heldigvis tok det ikke lange tide før Even kom og fikk forklart hva som hadde skjedd.
Ting var blitt stabile igjen <3
Husket vi snakket sammen etter gjestene var dratt, om at vi var blitt forberedt på plutselige svingninger i helsen til Theodor og første tegn på infeksjoner... vi regnet med at dette var første nedtur og kneik vi måtte over..
Husker så godt tanken som kom da det plinget ustoppelig i alarmen
" vær så snill! ikke dø på storebrors bursdag, ikke i dag !!!! "
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar