Fødselshistorien

 Da har jeg gruet meg  fra dag èn i dette svangerskapet til selve DAGEN med stor D, magefølelsen har fortalt meg en stor gutt og hard fødsel.
Familie,venner,leger og jordmødre har bare svart med at "neida det blir det ikke, bare ta det heelt med ro! ;) "
Vet ikke hvor mang ganger jeg prøvde å ta det opp med min jm om skrekken for stort barn og like (eller verre) fødsel enn sist. fikk ingen oppfølging der! 14 dager før termin sa jm at det var en liten gutt med et lite hode som garantert ikke kom til å bli stor. Han hadde good plass!

Joda,13 desember, termindagen 
kom.. jm undersøkte meg som vanlig og konstanterte at gutten hadde jo vokst en del. men lå rett plassert så da skulle jeg bare gjøre meg klar til fødsel.
Og dagene gikk! med masrier innimellom..slitsomt! Men heldigvis ikke noe som varte og rakk i langda.

Den 18 Desember 
 våknet jeg av en kraftig kynner  ca kl 9, sto opp og startet dagen. Kl 10 fikk jeg en ny kraftig ..med rivninger i ryggen!! Hurra tenkte jeg, NÅ må det være noe på gang :) De første timene var det rier en gang i timen, så hver 30 min. Jeg, Even og Matheo dro ut med svigerfamilien for å finne juletre..kom litt tettere :) Dro til byen å kjøpte kaffe og kanelbolle med et fint juletre på taket av bilen og rier som kom tettere. På tur hjem leverte vi minstegutten til svigermor i håp om at ting skulle ta seg opp og at det skulle bli baby i løpet av kvelden/natta.
Vel hjemme startet julevasken, de ble tettere og vondere. Vask og rie-teller på skift der jeg kravlet på gulvet og skuret kjøkkenskapene :)
Utpå ettermiddagen ble det 5 min mellom, gikk i dusjen og der ble det 3 min mellom. Mannen ringte UNN ,fikk beskjed om å komme til sjekk.
JESS endelig! tenkte jeg...
Vel fremme , parkert og inn på Unn. Gode rier men ikke så vonde som sist. Så forhåpningene var ikke akkurat skyhøye om noe åpning.
Jm sjekket hjertelyd og deiv, + modning/åpning.. og jommen var det ikke 4 cm!!! hurra var i aktiv fase allerede :D (skulle ike jubla så mye :/ )
Men hun syns det var merkelig at jeg var så tøyelig.. opp til 6 cm kunne hun tøye meg. jaja da var di vel effektive tenkte jeg.
Satt oss litt på dagstua, møtte ei som hadde termin samme dag og som fikk sin nr tre..som var en skikkelig luring:)
Avtalte å møtes på fødeavdelinga på natta hehe.
Noen timer senere ba jeg om å bli sjekket på nytt for å se om vi skulle være eller dra hjem.. 6 cm og tøyelig 9!!! wow tenkte jeg atter engang.. og da var kl enda på dag 18 desember.
Fikk fødestue og en himmelsk dusj! :D
Dusjen ble vel...flittig brukt kan jeg vel si:P sto vel i 10 timer til sammen i dusjen og en halvtime i badekaret.
Skulle brukt badekaret mye mere hadde det ikke vært for at jeg hovnet opp så utrolig mye:S .Pluteselig fikk jeg pressetrang, oppi senga og skulle bli sjekka. og mere kom det ikke!

Vaktskifte
Ble sjekket og joda 10 cm.. men hvor ble det av pressriene???? Jm ville undersøke meg litt ekstra, hodet var langt oppe og det var en hånd i veien! jaha tenkte jeg, jojoj storesøster var født i superman-stil, så det var vel ikke farlig?
Hun tok ikke sjangsen på å ta vannet siden hodet ikke var festet enda og at håda var i veien.
Ny jm: sjekk,svær vannblemme var bak hodet på lillegutt, det var en av grunnene for at han ikke  ville komme ned og det var grunnen til falsk pressetrang :/
huuurra...:(
Men jm var å fikla så mye at vanne gikk! :D og gikk..og gikk.. skulle det aldri bli tomt????
... virka ikke slik! :P for det var MYE vann!
etterpå ble jeg sittende på en yogaball og supe lystgass for å se om det hjelp på å få babyen ned ,mens jm satt på sengkanten  og tellet rier:) Måtte bare si at dette måtte være tidenes lengste og kjedeligste fødsel hun hadde vært med på! hadde trossalt brukt hele hennes vakt med 10 cm åpning og ingen fremgang!
Joda hun var eni at den var en uvanlig seig fødsel ;)
Kom ny jm for å ta over. ei ung dame. syns hun virka veldig snill og trivelig.. helt til hun fant ut at jeg måtte ha drypp!! ( SKREKK OG GRU!!!) Drypp uten smertelindring..:/ av erfaring visste jeg at drypp-rier er skikkelig vonde og at kroppen min tar det " ganske bra" av det den får. jooda der lå jeg og vrei meg i smerter til slutt. fikk starten på bekkenlåsning igjenn, som jegogså  hadde vært så redd for, til ingen nytte. Ble tilkallet lege for å ta UL av lillegutt siden han ikke ville ned fremdeles og det var mange timer siden vannet hadde gått, de lurte på om han hadde vridd seg og var stjernekikker.
Husker bare at han styrte med ul og konstanterte at han lå helt perfekt, men ville bare ikke UT!
( minnes at jeg tenkte " håper mannen ser på ul nå..blir siste gangen han får se på ul" :P hehe).
Etterhvert fikk jeg beskjed om at jeg måtte bare presse, uten pressrier for å skyve han ned og ut, hvis ikke ble det KS eller sugekopp.
Må ærlig innrømme at KS hørtes fantastisk ut!! hehe, men satte meg som et mål å få han ned i bekkenet slik at dem kunne dra han ut.
Så mannen og barnepleier knakk meg i to da riene kom og jeg presset det lille jeg fikk til. mulig de 3 siste sek. av riene ble til pressrier, men den var jo 0 virkning for å få presset ut denne ongen.
Joda,snakk om å bare lyve til meg :P for da han var så langt nede at det var mulig med vakum.. ja så ville hun ikke til barnets beste! (å jo jeg ser jo den nå i ettertid, men der og da.. huff det var nederlag!) Jeg trodde ikke han noensinne kom til å komme ut!
3 Timer med å presse så var hodet nesten ute og jeg fikk kjenne selv på det (var en smule ekkelt jah..)men da visste jeg at han snaaart var ute :D
Etter X antall press så kom hodet ,ny press..skuldrene..ny til kroppen,ny til hofter og bena!
Var jo en kjøttklomp jeg fødte!!!! :O heheheh
Har aldri måtte presset ut mere enn hodet på de andre, og denne gigantiske babyen måtte jeg presse ut ALT! :)

4230gr
51 cm
38 (!!) rundt hodet (1 cm mindre enn pappaen)

Ikke rart han slet med å komme seg ut, kunne umulig ha vært plass :P

Ingen rifter og knapt vont etterpå..helt utrolig!
Men mistet over 750 ml blod og havnet akkurat på kanten av å slippe blodoverføring.
Men verdens fineste lille gutt er i allefall født <3

Og helt perfekt!!!!